Et menneskelig ansikt dukker opp mellom en sammenblanding av mørke linjer og fragmenter. Figuren synes fanget mellom hva som en gang var, og hva som er kommet i stedet. Spenningen mellom det gjenkjennelige ansiktet og det nesten mekaniske miljøet reiser spørsmål om tap, endring og følelsen av å være blitt erstattet. Verket forblir bevisst åpent, betrakteren bestemmer selv hva som er tapt - og hva som kom tilbake.