Et ansikt dukker sakte opp fra et mørkt, nesten tåkete bilde. De anatomiske proporsjonene er bevisst forvrengt, noe som gir portrettet noe ubegripelig og ubehagelig. Det lukkede blikket og de uregelmessige formene forsterker følelsen av noen som trekker seg tilbake i seg selv. Deler av ansiktet ser ut til å løse seg opp i mørket, noe som gjør grensen mellom gjenkjennelighet og fremmedgjøring uklar.